Fant nye bio-muligheter over grensen

Krav til oppsamling av mer slam fra havbruksnæringen vil kreve sirkulære verdikjeder av industriell størrelse. Namdal regionråd undersøker om fiskeslam kan styrke viktige bionæringer som jord- og skogbruk.

Utslipp av slam fra norske oppdrettsanlegg anslås å være i størrelsesorden 600.000 tonn årlig. Et stadig sterkere fokus på miljø og bærekraft sannsynliggjør at myndighetene i framtiden kan kreve at slike utslipp til sjø reduseres eller forbys, og at slammet må samles opp. Det krever effektive, sirkulære verdikjeder i industriell størrelse. Namdal regionråd har i høst undersøkt potensialet for å utnytte slammet til å styrke bionæringer både i Namdal, Trøndelag og Sverige.

– Slammet er rikt på næringsstoffer som nitrogen og fosfor og kan potensielt bli et alternativ til stadig dyrere kunstgjødsel i land- og skogbruket, sier prosjektleder Halvor Mortensen i Val FoU. 

Sammen med den storsatsingen Kråkøya biopark i Nærøysundet, har Namdal regionråd og næringsaktører undersøkt mulighetene for et sirkulærøkonomisk samarbeid med våre naboregioner i Sverige. Halvor Mortensen har ledet mulighetsstudiet på oppdrag fra Namdal reigonråd, med finansiering fra Interreg Sverige-Norge-programmet.

– I Kråkøya biopark prosjekteres et landbasert lakseoppdrett og en hydrogenfabrikk i industriell symbiose. Spillvarme og oksygen fra hydrogenproduksjon skal brukes til lakseproduksjonen, mens slammet fra fiskeoppdrett kan ha ulike bruksområder. I forstudien har vi avdekket betydelig interesse for et grenseoverskridende samarbeid rundt storskala biorestrømmer i Trøndelag, Jämtland og Västernorrland, forteller Mortensen.

I prosjektet er det gjennomført to studiebesøk og tre workshops med industriparker og bedrifter med restprodukter, landbruks- og skogrelaterte virksomheter og organisasjoner, samt forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

– Det er et tydelig potensial for økt verdiskaping og sysselsetting fra bionæringer i Namdal ved et tettere samarbeid med aktører i Sverige. Vi vil jobbe videre med noen av de konkrete mulighetene og søker i 2024 finansiering til et større samarbeidsprosjekt gjennom Interreg Sverige-Norge-programmet, sier Mortensen.


Av Torkil M. Hansen.