Av Ann Jeanett Klinkenberg, ordfører i Grong og leder Namdal regionråd. Sakset fra debattinnlegg i Namdalsavisa.
Fra tid til annen viser samholdet i Namdalen sin styrke. En felles fiende dukker opp, gjerne i form av en utredningsrapport, et administrativt forslag eller et politisk vedtak. Det skaper stort engasjement. Det kan handle om videregående skoler, sykehuset, flyplassen, universitetet eller folkehøgskolen.
Da finner vi sammen. Men hvis samholdet først våkner når noe står i fare for å forsvinne, er vi allerede kommet på etterskudd.
Og noen ganger er vi heller ikke bedre selv. De siste årene har vi ikke klart å stå samlet om samarbeid som Museet Midt, Namdal Rehabilitering og Namdals folkehøgskole. Det bør vi være ærlige om.
I et leserinnlegg utfordrer Håkon Arntsen Namdal regionråd til å tenke nytt om distriktspolitikken. Det er en utfordring vi gjerne tar imot.
Må ha ny distriktspolitikk
Det er liten grunn til å pynte på virkeligheten. Mange distriktskommuner har over lang tid fått færre innbyggere, færre barn og unge og større utfordringer med å skaffe arbeidskraft. Det gjelder også i Namdalen.
Derfor er regionrådets handlingsprogram Namdalen mot 2035 så viktig. Gjennom dette skal et samlet regionråd peke ut hvilen retning vi ønsker for vår region framover. Og framfor alt hva vi må gjøre for å komme dit.
Vi skal ikke bare vente på utviklinga og forsøke å tilpasse oss så godt vi kan. Namdalen skal være med og forme den.
Arntsen foreslår å bruke noen av NTE-midlene til å utvikle en form for «Namdal Economics». Det er en idé vi bør ta på alvor og se nærmere på.
Vi trenger mer kunnskap om hva som faktisk virker i distriktene og under forholdene vi har i Namdalen. Altfor ofte ser vi på ett tilbud eller én utgift om gangen. Vi må bli flinkere til å se hele bildet – og hva de ulike tilbudene betyr for hverandre.
En god flyforbindelse fra Namsos har betydning for eksportbedriftene ved kysten og på Skogmo. Utdanningstilbudene våre er viktige for å skaffe folk til Sykehuset Namsos, næringslivet og kommunene. E6, fylkesvegene og fergeforbindelsene er avgjørende for en region med store avstander.
Når unge kan utdanne seg, få jobb og etablere seg i Namdalen, styrker det hele regionen. Det må også telle med når framtidas distriktspolitikk skal utformes.
Mer kunnskap må samtidig hjelpe oss med å gjøre gode valg. Vi kan ikke bare argumentere for alt vi allerede har. Vi må vite hvilke tiltak som betyr mest, hvor kommunene bør samarbeide tettere, og hva vi selv kan gjøre på en annen måte.
«Namdal Economics» trenger ikke å bety at vi skal bygge opp en ny organisasjon. Det kan være en måte å samle og bruke kunnskap om Namdalen bedre enn vi gjør i dag. Jeg mener ideen bør tas med videre i arbeidet med Namdalen 2035, og at vi bør undersøke om noen av NTE-midlene kan brukes til dette.
Namdal regionråd arbeider allerede med flere av de store sakene som vil påvirke regionen framover. Vi gir felles innspill om blant annet samferdsel, utdanning, kommunenes framtid og utviklinga av velferdstjenestene. Det gjør vi fordi Namdalen står sterkere når kommunene trekker i samme retning.
Men vi må bli flinkere til å komme tidlig på banen. Vi kan ikke vente til forslagene ligger på bordet og så mobilisere for å stoppe dem.
Vi må selv være tydelige på hva Namdalen trenger, hva vi vil utvikle, hva vi skal gjøre selv, og hva vi forventer av fylkeskommunen og staten.
Målet er ikke bare å bevare Namdalen slik den er. Målet er å utvikle en region som flere ønsker å bo i, arbeide i og flytte til.
Den oppgaven tar Namdal regionråd gjerne på seg.